Kvalitetshåndbok 2018

En beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania

September 2018

1.0 Innledning

I Lov om universiteter og høgskoler § 1-6 står det at «Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring som skal sikre og videreutvikle kvaliteten i utdanningen. Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring».

Det systematiske kvalitetsarbeidet ved Høyskolen Kristiania skal dekke alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avsluttet utdanning. Kvalitetssystemet omfatter alle studietilbudene ved høyskolen – fra bachelornivå til etter- og videreutdanningene.

Kvalitetssystemet skal bidra til at de overordnede målene for kvalitetsarbeidet realiseres, ved at det legges til rette for systematisk arbeid med videreutvikling av emner, studieprogram og studieportefølje.

Høyskolen Kristiania har definert åtte kvalitetsområder som gir rammene for høyskolens kvalitetsarbeid. Det er inntakskvalitet, rammekvalitet, forskningskvalitet, programkvalitet, undervisningskvalitet, resultatkvalitet, relevanskvalitet og styringskvalitet.

Formålet med kvalitetshåndboken er å gi en beskrivelse av prinsippene for det systematiske kvalitetsarbeidet slik at man får en god oversikt over, og forståelse for, kvalitetsarbeidet ved Høyskolen Kristiania. Kvalitetshåndboken skal internt brukes av ledere og mellomledere i sitt arbeid med å sikre godt kvalitetsarbeid og utvikling av en god kvalitetskultur innen sine enheter. Eksternt skal kvalitetshåndboken brukes for å vise hvordan høyskolen jobber med kvalitetsarbeidet innen sine definerte kvalitetsområder.

2.0 Interne og eksterne rammer for kvalitetsarbeidet


Lov om universiteter og høyskoler pålegger Høyskolen Kristiania å ha et system for kvalitetssikring som sikrer og videreutvikler kvaliteten i utdanningen. I tillegg finnes en rekke føringer for kvalitetsarbeid og krav til kvalitetssystem nedfelt i nasjonale forskrifter. Høyskolens kvalitetsarbeid er forankret i følgende eksterne og interne styringsdokumenter:

  • Lov om universiteter og høgskoler 
  • Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler 
  • Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler
  • Forskrift om krav til mastergrad
  • Forskrift om godskriving av høyere utdanning 
  • Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning
  • Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) 
  • Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning
  • Forskrift om opptak, studier, grader og eksamen ved Høyskolen Kristiania
  • Strategiplan for Høyskolen Kristiania

NOKUT er satt til å evaluere og godkjenne institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid. Kriterier for evaluering finnes i egen Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning.
Forskriftens § 4-1 lister opp evalueringskriteriene:

§ 4-1. Krav til det systematiske kvalitetsarbeidet. 

(1) Institusjonens kvalitetsarbeid skal være forankret i en strategi og dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte.

Kvalitetsarbeidet ved Høyskolen Kristiania er forankret i høyskolens gjeldende strategiplan. Høyskolens strategiplan utarbeides hvert 4. år. Målet med strategiplanen er å «flytte» høyskolen på et antall valgte områder. Med utgangspunkt i sektormålene har Høyskolen Kristiania utarbeidet egendefinerte virksomhetsmål, og under hver av disse et sett med strategipunkter som legger føringer på prioriteringer og hvordan det skal jobbes innen hvert virksomhetsmål for å nå de strategiske målsettinger som er besluttet. Målformuleringene i strategisk plan legger igjen føringer på kvalitetsarbeidet ved høyskolen sentralt og ved de ulike instituttene og utdanningene.

Videre er kvalitetsindikatorene koblet opp mot høyskolens strategiske arbeid, strategidokument og resultatindikatorer, gjennom opprettelsen av en Strategisk måltavle. I denne er strategiske resultatindikatorer og kvalitetsindikatorer med fokus på faglighet og kvalitet smeltet sammen. Det vil si at hvert av de fem definerte fokusområdene i strategien har tilhørende strategiindikatorer og kvalitetsindikatorer. På den måten blir kvalitetsarbeidet en integrert del av det strategiske arbeidet ved høyskolen.

 (2) Kvalitetsarbeidet skal være forankret i institusjonens styre og ledelse på alle nivåer. Institusjonen skal gjennom kvalitetsarbeidet bidra til å fremme en kvalitetskultur blant ansatte og studenter.

Styringskvalitet er et av kvalitetsområdene for høyskolens kvalitetsarbeid. Styringskvalitet betegner høyskolens evne til å styre kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av egen virksomhet. Kvalitetsindikatorene knyttet til dette området består av ledelsesforankring, mål- og planstruktur, rapportering og råd og utvalg. Ledelsen på alle nivåer har et klart definert ansvar i kvalitetsarbeidet. Gjennom rapporteringsarbeidet, utarbeidelse av kvalitetsrapport og bruk av handlingsplaner formaliseres det praktiske kvalitetsarbeidet, og utviklings- og forbedringsarbeid forankres på riktig nivå i organisasjonen. God styringskvalitet bidrar også til en god balanse mellom det formelle og uformelle kvalitetsarbeidet. Begge deler er viktig for å fremme kvalitetskulturen blant ansatte og studenter. I dette arbeidet er det spesielt viktig med en tydelig ledelsesforankring samt åpenhet og transparens i det systematiske kvalitetsarbeidet.

(3) Institusjonen skal ha ordninger for å systematisk kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning § 3-1 til § 3-4 og kapittel 2 i denne forskrift, og eventuelle tilleggskrav fastsatt av institusjonen.

(4) Institusjonen skal systematisk innhente informasjon fra relevante kilder for å kunne vurdere kvaliteten i alle studietilbud.

(5) Kunnskap fra kvalitetsarbeidet skal brukes til å utvikle kvaliteten i studietilbudene og avdekke eventuelt sviktende kvalitet. Sviktende kvalitet skal rettes opp innen rimelig tid.

I det årlige rapporteringsarbeidet vurderes de forskriftsfestede kravene til alle studietilbud gjennom vurderinger gjort av studieprogramleder, instituttleder og rektoratet. I tillegg er det utarbeidet interne kvalitetsindikatorer til hvert kvalitetsområde om også ligger til grunn for vurderingene som blir gjort. Vurderingene gjennomføres med utgangspunkt i et fyldig dokumentasjonsgrunnlag som blant annet består av studentdata, ansattdata, studentundersøkelser- og evalueringer, selvevalueringer fra emneansvarlige, programråd (ekstern faglig vurdering av studieprogram), bransjeråd (representanter fra bransjen vurderer arbeidslivsrelevansen i studieprogram). Som en del av rapporteringsarbeidet utarbeides det instituttvise handlingsplaner med konkrete forbedrings- og oppfølgingspunkter til hvert kvalitetsområde. Handlingsplanene er et viktig verktøy i oppfølgingsarbeidet og bidrar til planmessighet og kontinuitet i kvalitetsarbeidet.

(6) Resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens samlede studieportefølje.

De instituttvise handlingsplanene ligger til grunn for både budsjettarbeidet og oppfølgingen av høyskolens virksomhetsplan. De periodiske evalueringene av instituttenes studieportefølje og høyskolens fagområder er sentrale i arbeidet med den strategiske utviklingen av høyskolens
samlede studieportefølje.

3.0 Mål og prinsipper for kvalitetsarbeidet

Overordnet mål for kvalitetsarbeidet ved Høyskolen Kristiania er å tilrettelegge for en god læringsbane som legger grunnlaget for at studentene oppnår best mulig læringsutbytte og personlig utvikling i relevante utdanninger som forbereder dem for et arbeids- og samfunnsliv i endring. Høyskolens styrende organer og ledelse på alle nivå har et ansvar for kvalitetsarbeidet og skal bidra til utviklingen av en kvalitetskultur blant ansatte og studenter.  

Det systematiske kvalitetsarbeidet skal kjennetegnes av:

  • Tydelig ledelsesforankring på alle nivå i organisasjonen.
  • God balanse mellom det formelle og uformelle kvalitetsarbeidet.
  • Åpenhet og transparens i det systematiske kvalitetsarbeidet.
  • Bruk av kvalitetsindikatorer innenfor alle kvalitetsområdene som grunnlag for jevnlige målinger. Disse skal være strategisk forankret på institusjons- og instituttnivå.
  • Den opplevde nytteverdien av kvalitetssystemet skal være høy blant de ansatte.
  • Ansatte er bevisst på, og har forståelse for, at de enkelte arbeidsprosesser henger sammen,
    og at man er avhengig av hverandre for å skape kvalitet.
  • Det skapes en kultur for kontinuerlig oppfølging og forbedring.

Punktene som er satt opp er viktig prinsipper å sikre et godt systematisk kvalitetsarbeid med eierskap i hele organisasjonen. Det legger også viktige føringer på den videre utviklingen av høyskolens kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid. Samlet bidrar prinsippene til å fremme en sterk kvalitetskultur ved høyskolen.

4.0 Kvalitetsområder med tilhørende kvalitetsindikatorer

Innen høyere utdanning er det etablert flere kvalitetsområder som normalt brukes av utdannings-institusjoner for å dele inn kvalitetsarbeidet på en fornuftig måte, og sikre at kvalitetssystemet er dekkende ut fra både myndighetskrav og interne målsettinger. Høyskolen Kristianias kvalitetssikringssystem bygger på åtte kvalitetsområder. Disse er inntakskvalitet, rammekvalitet, forskningskvalitet, programkvalitet, undervisningskvalitet, resultatkvalitet, relevanskvalitet og styringskvalitet.

4.1 Inntakskvalitet

Definisjon

Inntakskvalitet er knyttet til de forkunnskaper og forutsetninger studentene bringer med seg når de begynner på et studium. Omtales ofte som studentenes startkompetanse.

Rolle i kvalitetsarbeidet

Studentenes startkompetanse er av stor betydning for å få en best mulig start på læringsbanen. Det vil derfor være viktig å rekruttere studenter med riktig startkompetanse og høy motivasjon.

En vellykket studiestart er nært knyttet til fagmiljøets bevissthet på hvilken startkompetanse studentene besitter, samtidig som mottaket av studentene fokuserer på både sosiale og faglige sider og bidrar til å skape trygghet og engasjement hos studentene i den nye studiehverdagen.

(Kilde: Kvalitetsområder for studieprogram, NOKUT)

Kvalitetsindikatorer

Ki 1.1: Karakternivå på søkerne
Ki 1.2: Demografisk fordeling
Ki 1.3: Andel egne mastergradsstudenter
Ki 1.4: Studentopptak: Konverteringsgrad
Ki 1.5: Studentopptak: Antall registrerte studenter per studieprogram

Kunnskapsgrunnlag

Dashbord for opptak, søkere og kontrakter: Interessentdata som viser data i sanntid for antall søkere med deres status og konverteringsgrad, samt utviklingen sammenlignet med tidligere år og vedtatt budsjett. I tillegg vises nøkkeltall knyttet til opptaksprøve, ventelister og søkere per campus. Datagrunnlaget kan drilles fra institusjonsnivå ned til studieprogramnivå.

Dashbord for inntakskvalitet:
Studentdata for kjønnsfordeling, karaktersnitt, opptaksgrunnlag og fylke søkerne bodde i da de søkte. Datagrunnlaget kan filtreres på studiesteder og årskull, og det kan drilles fra institusjonsnivå ned til individnivå.

4.2 Rammekvalitet


Definisjon

Rammekvalitet beskriver tilrettelegging for gjennomføring av studiene i form av ressurser som lokaler, strukturer, regler, utstyr og hjelpemidler, samt det psykososiale og faglige miljøet utdanningen gjennomføres i.

Rolle i kvalitetsarbeidet

En god infrastruktur med tilpassede lokaler og hjelpemidler er nødvendig både for å sikre et godt læringsmiljø og oppnå definert læringsutbytte. Like viktig er fagmiljøets kompetansenivå og utdanningsfaglige kompetanse. Å tilrettelegge for andres læring er en omfattende oppgave som krever god faglig og didaktisk kompetanse, og som forutsetter god utdanningsledelse. God utdanningsfaglig kompetanse bidrar til at undervisningen, og studieprogrammet som helhet, tilrettelegges på riktig nivå og med relevant profil. Rammekvaliteten er derfor tett koblet til
program- og undervisningskvaliteten.

(Kilde: Kvalitetsområder for studieprogram, NOKUT)

Kvalitetsindikatorer


Ki 2.1: Faglige årsverk totalt (inkludert stipendiater)
Ki 2.2: Kvinneandel – faglige årsverk
Ki 2.3: Andel faglige årsverk i fast stilling

Ki 2.4: Andel førstestillingskompetente årsverk
Ki 2.5: Andel professor og dosentårsverk
Ki 2.6: Fagansattes pedagogiske kompetanse
Ki 2.7: Antall studenter (heltidsekvivalenter) per faglig årsverkKi 2.8: Lokaler og utstyr for undervisning og et helhetlig læringsmiljø
Ki 2.9 a): Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø
Ki 2.9 b): Fagansattes opplevelse av ressurser og læringsmiljø

Kunnskapsgrunnlag

Dashbord for ansattdata og faglig ressursbruk: Dashbordet viser antall ansatte, kvinneandel og kompetansenivå. I tillegg vises faglig ressursbruk som kan drilles fra institusjons- til emnenivå.

Studiebarometeret og årlig studentundersøkelse: Studiebarometeret gjennomføres i regi av NOKUT og er rettet mod 2. og 5. års studenter. I tillegg gjennomfører høyskolen selv samme type undersøkelse mot 1. og 3. års studenter som er tilpasset stadiet studentene er på i sin læringsbane.
I alle undersøkelsene stilles det spørsmål om studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø.

Årsrapport fra læringsmiljøutvalget: Årsrapporten beskriver utvalgets arbeid innen det fysiske, psykososiale, digitale og organisatoriske læringsmiljøet.

Selvevaluering fra emneansvarlige: Gjennomføringen av emnet vurderes med tanke på oppnåelse av læringsutbytte, læringsformer og studentenes egeninnsats. Vurderinger knyttet til ressurser og læringsmiljø vil fremkomme i refleksjonene til emneansvarlig.

4.3 Forskningskvalitet

Definisjon

Forskningskvalitet omhandler nivå, omfang og relevans på forskningsaktivitetene som utføres i de respektive fagmiljøene.

Rolle i kvalitetsarbeidet

All høyere utdanning skal være basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap (universitets- og høyskoleloven §1-3). Et fagmiljø som setter studentene i sentrum, innrullerer studentene i en levende kultur for læring som har fokus på det fremste innen forsknings- og utviklingsarbeid og fagets vitenskapelige grunnlag, tenkemåte og metode. Faglig innovasjon og kritisk refleksjon er også kjennetegn på fagmiljøer av høy kvalitet.
Et godt fagmiljø holder seg oppdatert på forskning om undervisning og læring, og initierer også selv slik forskning for blant annet å utvikle undervisnings- og vurderingsmetoder som på en best mulig måte hjelper studentene til å komme i nærkontakt med utviklingen av fagets kunnskapsbase.
(Kilde: Kvalitetsområder for studieprogram, NOKUT)

Kvalitetsindikatorer

Ki 3.1: Publikasjonspoeng totalt
Ki 3.2: Publikasjonspoeng nivå 2
Ki 3.3: Publikasjonspoeng per faglig årsverk
Ki 3.4: Publikasjonspoeng per førstestillingsårsverk
Ki 3.5: Forfatterandeler nivå 2 per førstestillingsårsverk
Ki 3.6: Instituttenes nivå på H-indeks og siteringsindeks
Ki 3.7: Sum eksterne forskningsmidler

Kunnskapsgrunnlag

Dashbord for forskningsaktivitet: Dashbordet viser antall publikasjonspoeng, publikasjonspoeng per førstestilling, forskningsprosjekter og tildelte forskningsmidler.

Cristin database: Cristin gir tilgang til blant annet statistikk og rapporter i form av NVI-resultater og institusjonsrapporter (DUCT). I tillegg har faglig ansatte med forskningsplikt egne forskerprofiler.

4.4 Programkvalitet

Definisjon
Programkvalitet er knyttet til selve studietilbudet, fag-/studieplaner, arbeids- og undervisningsformer og eksamensopplegget.


Rolle i kvalitetsarbeidet
Å utvikle og vedlikeholde et studieprogram er en kompleks aktivitet som krever god utdanningsledelse, og som skjer i samspill mellom studenter, fagansatte, støttetjenester, arbeidslivet, fag- og yrkesorganisasjoner, og samfunnet for øvrig. Programdesignet bidrar til å legge til rette for god læring og for at studentene oppnår et kvalitativt godt læringsutbytte, og skal sikre en tett kobling mellom FoU og utdanningen. Periodisk evaluering av studieprogrammer bidrar til regelmessige forbedringer av programmet og andre faktorer som påvirker studentenes læringsbane. Slike evalueringer er med på å sikre at studieprogrammet og studentenes læringsutbytte svarer til studentens og samfunns- og arbeidslivets behov i dag og i fremtiden.
(Kilde: Kvalitetsområder for studieprogram, NOKUT)

Kvalitetsindikatorer

Ki 4.1: Vurdering av oppnåelse av definert læringsutbytte på studieprogramnivå
Ki 4.2: Vurdering av navn, emne- og pensumrelevans opp mot læringsutbytte
Ki 4.3: Vurdering av arbeids-/undervisnings- og vurderingsformer opp mot læringsutbytte
Ki 4.4 a): Vurdering av internasjonaliseringsaktiviteter
Ki 4.4 b): Vurdering av utveksling

Kunnskapsgrunnlag


Dashbord for resultatkvalitet (bachelor og master): Studentdata som blant annet viser karaktersnitt, karakterfordeling, stryk, studiepoengsproduksjon, frafall og gjennomstrømning og vitnemåls-produksjon. Datagrunnlaget kan filtreres på studiesteder, årskull og kjønn, og det kan drilles fra institusjonsnivå ned til individnivå. Kan gi indikasjoner av effekten av endringer i eksempelvis arbeids- og undervisningsformer.

Rapport fra programråd (hvert 3. år):
Programråd er en ekstern faglig evaluering av kravene til et studieprogram slik de fremkommer i studietilsynsforskriftens § 2-2. I tillegg gir den faglige vurderingen innspill til studiets faglige innhold og organisering/struktur både med tanke på nåværende status og fremtidig utvikling.

Rapport fra bransjeråd:
Bransjeråd gjennomføres hvert år, men hvert tredje år i samme syklus som programråd gjennomgår bransjerådet studieplan og emnebeskrivelser med fokus på læringsutbytte, arbeids-, undervisnings-, lærings- og vurderingsformer for å vurdere studiets arbeidslivsrelevans. De andre årene står man fritt til å fokusere på eksempelvis utviklingstrekk i relevante bransjer eller andre fagspesifikke eller endringsrelaterte temaer. Samlingene kan da gjennomføres som seminar eller workshop hvis det er hensiktsmessig.   

Selvevaluering fra emneansvarlige:
Gjennomføringen av emnet vurderes med tanke på oppnåelse av læringsutbytte, læringsformer og studentenes egeninnsats.

Ekstern sensorrapport:
Ekstern sensor skal som en del av sitt sensurarbeid utarbeide en rapport med vurdering av eksamensform, eksamensoppgave vs. definert læringsutbytte og studentenes faglige nivå.

Oversikt over studentutveksling:
Internasjonalt kontor utarbeider årlig en oversikt over gjeldende utvekslingsavtaler og den faktiske studentutvekslingen ved hvert studieprogram.

4.5 Undervisningskvalitet

Definisjon

Undervisningskvalitet omhandler kvaliteten på selve læringsarbeidet og omfatter både formidlingskvaliteten og kvaliteten på studentenes egen innsats for tilegnelse av kunnskap.


Rolle i kvalitetsarbeidet
Som del av et velfungerende fagmiljø, møter studentene et oppdatert fagstoff og det fremste av undervisnings- og vurderingsmetoder innenfor fagområdet de studerer. Studentene føres inn i hvordan faget har utviklet seg, hvordan faget forholder seg til kompetansebehov i samfunns- og arbeidsliv, og hvordan faget står i dialog med andre fag. NOKUT kaller hele studentens liv på et lærested, fra opptak til mottatt vitnemål, for studentens læringsbane. Gode læringsbaner kjennetegnes av at studentene har bevissthet rundt egen læring, og utvikler en sunn læringsstrategi.
En helt sentral forutsetning for gode læringsbaner, er at studentene er motiverte og dedikerte, og at de legger tilstrekkelig arbeidsinnsats inn i studiet. Gode undervisere motiverer studentene, og stiller krav og forventninger til arbeidsinnsats. Studentenes innsats skal møtes med en god kultur for tilbakemeldinger og individuell oppfølging fra de faglig ansatte.
(Kilde: Kvalitetsområder for studieprogram, NOKUT)

Kvalitetsindikatorer

Ki 5.1: Emneanvarliges opplevelse av undervisningskvaliteten
Ki 5.2: Studentenes opplevelse av undervisningskvaliteten

Kunnskapsgrunnlag


Selvevaluering fra emneansvarlige: Gjennomføringen av emnet vurderes med tanke på oppnåelse av læringsutbytte, læringsformer og studentenes egeninnsats.

Ekstern sensorrapport: Ekstern sensor skal som en del av sitt sensurarbeid utarbeide en rapport med vurdering av eksamensform, eksamensoppgave vs. definert læringsutbytte og studentenes faglige nivå.
Studiebarometeret og årlig studentundersøkelse: Studiebarometeret gjennomføres i regi av NOKUT og er rettet mod 2. og 5. års studenter. I tillegg gjennomfører høyskolen selv samme type undersøkelse mot 1. og 3. års studenter som er tilpasset stadiet studentene er på i sin læringsbane.
I alle undersøkelsene stilles det spørsmål om studentenes opplevelse av undervisningskvaliteten.

Studentenes emneevalueringer: Det gjennomføres ut fra fastsatte kriterier periodiske evalueringer av hvert enkelt emne. Alle emner skal evalueres minst en gang i løpet av en treårsperiode. I tillegg til en slik sluttevaluering gjennomføres det underveisevaluering for alle emner. Underveisevalueringens form kan tilpasses emnets egenart.

4.6 Resultatkvalitet

Definisjon
Resultatkvalitet omhandler eksamensresultater, gjennomføringstid og studentenes læringsutbytte i forhold til studieplanens mål.

Rolle i kvalitetsarbeidet
Det er en målsetning både internasjonalt og nasjonalt å sikre at studenten oppnår et godt læringsutbytte. For å stimulere til at studenten oppnår forventet læringsutbytte, vil et velfungerende studieprogram ha undervisning- og lærings- og vurderingsformer som er de beste for å oppnå det ønskede læringsutbyttet. Et bevisst forhold til programmets læringsutbytte kan dermed bidra til å sikre et kontinuerlig fokus på å tilby et best mulig studieprogram og en læringsbane som bidrar til høy gjennomføringsgrad på normert tid. Resultatkvaliteten kan med fordel vurderes opp mot studentene startkompetanse (inntakskvalitet) og kvalitetsarbeidet knyttet til program- og undervisningskvaliteten.
(Kilde: Kvalitetsområder for studieprogram, NOKUT)

Kvalitetsindikatorer
Ki 6.1
: Studiepoeng per student (heltidsekvivalent)
Ki 6.2: Ferdige kandidater (antall uteksaminerte)
Ki 6.3: Gjennomføring på normert tid
Ki 6.4: Strykprosent
Ki 6.5: Eksamenskarakter: Karaktersnitt og fordeling
Ki 6.6: Frafall
Ki 6.7: Relevant jobb eller relevant videreutdanning

Kunnskapsgrunnlag


Dashbord for resultatkvalitet (bachelor og master): Studentdata som blant annet viser karaktersnitt, karakterfordeling, stryk, studiepoengsproduksjon, frafall og gjennomstrømning og vitnemåls-produksjon. Datagrunnlaget kan filtreres på studiesteder, årskull og kjønn, og det kan drilles fra institusjonsnivå ned til individnivå. Kan gi indikasjoner av effekten av endringer i eksempelvis arbeids- og undervisningsformer.


Kandidatundersøkelsen: Undersøkelse er rettet mot uteksaminerte kandidater seks måneder etter avsluttet utdanning. Kandidatundersøkelsen inneholder blant annet spørsmål om jobbsituasjon eller videre studier.


4.7 Relevanskvalitet

Definisjon
Relevanskvalitet omhandler hvorvidt en utdanning har de “rette” kvaliteter i forhold til den virksomhet den utdanner til og de behov samfunnet har.


Rolle i kvalitetsarbeidet
Studieprogrammer bør være relevante i betydningen utdanninger som samfunnet etterspør i dag og i fremtiden, og i betydningen at utdanningenes innhold er satt sammen slik at studenten får det læringsutbyttet som er viktig for fremtidig deltakelse i arbeidslivet. Ulike studieprogrammer vil ha forskjellige utfordringer og behov knyttet til kontakt med samfunns- og arbeidsliv. Det vil være en faglig vurdering hvordan samspill med samfunns- og arbeidsliv kan bidra til økt kvalitet i studieprogrammet. Bransjeråd på programnivå er fora for å øke samhandlingen med arbeidslivet med sikte på å høyne kvaliteten, relevansen og fleksibiliteten i utdanningstilbudet.
(Kilde: Kvalitetsområder for studieprogram, NOKUT)

Kvalitetsindikatorer

Ki 7.1: Studieprogrammets faglige relevans, mot marked, samfunn, næringsliv
Ki 7.2: Uteksaminerte studenters opplevde utbytte av utdanningen

Kunnskapsgrunnlag


Rapport fra bransjeråd: Bransjeråd gjennomføres hvert år, men hvert tredje år i samme syklus som programråd gjennomgår bransjerådet studieplan og emnebeskrivelser med fokus på læringsutbytte, arbeids-, undervisnings-, lærings- og vurderingsformer for å vurdere studiets arbeidslivsrelevans. De andre årene står man fritt til å fokusere på eksempelvis utviklingstrekk i relevante bransjer eller andre fagspesifikke eller endringsrelaterte temaer. Samlingene kan da gjennomføres som seminar eller workshop hvis det er hensiktsmessig.  

Kandidatundersøkelsen
: Undersøkelse er rettet mot uteksaminerte kandidater seks måneder etter avsluttet utdanning. I undersøkelsen spørres det blant annet om studentenes opplevde utbytte av utdanningen.

4.8 Styringskvalitet

Definisjon
Styringskvalitet betegner institusjonens evne til å styre kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av egen virksomhet.


Rolle i kvalitetsarbeidet
Tydelig ledelsesforankring og en god balanse mellom det formelle og uformelle kvalitetsarbeidet er sentrale faktorer for å sikre en sterk styringskvalitet. Det er avgjørende av ledelsesforankringen er god både på studieprogram-, institutt- og institusjonsnivå. I tillegg er råd- og utvalgsstrukturen sentral i arbeidet med å styre kvalitetssikringen. Utvalgene er spesielt viktig for det studienære kvalitetsarbeidet, og har gjennom sine mandater klare ansvarsområder i både kvalitetssikring og – utvikling.

 
Kvalitetsindikatorer

Ki 8.1: Ledelsesforankring

Ki 8.2:Mål- og planstruktur
Ki 8.3: Rapportering
Ki 8.4: Råd og utvalg

Kunnskapsgrunnlag


Årsrapport fra råd og utvalg: Det utarbeides en årsrapport fra høyskoleledelsen, læringsmiljøutvalget, utdanningsutvalget og LOKUT som beskriver årets arbeid og peker på eventuelle forbedringsområder.

Administrative rapporter:
Det utarbeides årlig rapporter fra de administrative enhetene som gir en status for arbeidet i året som har gått, og som tar for seg drift, utvikling og forbedringspunkter.

Kvalitetsrapport fra faglig studieleder:
Som en del av den årlige kvalitetsrapporteringen utarbeider faglig studieleder en årsrapport hvor utvalgte kvalitetsindikatorer vurderes med utgangspunkt i relevant grunnlagsdokumentasjon.

Kvalitetsrapport fra instituttleder:
Årsrapportene til faglig studieleder samt annen grunnlagsdokumentasjon ligger til grunn for instituttledernes årlige kvalitetsrapport. Alle definerte kvalitetsindikatorer vurderes på instituttnivå.

Høyskolens samlede kvalitetsrapport:
Basert på rapporteringen i faglig styringslinje utarbeider faglig ledelse sammen med avdeling for strategi og lederstøtte høyskolens årlige kvalitetsrapport med tilhørende handlingsplaner.

5.0 Roller og ansvarsområder i kvalitetsarbeidet

Godt kvalitetsarbeid kjennetegnes med bred involvering og klare ansvars- og rapporteringslinjer. Høyskolen har flere råd og utvalg som er sentrale i kvalitetsarbeidet. Hver av dem har sitt mandat som beskriver deres ansvarsområder, oppgaver og sammensetning. I tillegg er det flere roller om har et tydelig ansvar på ulike nivåer i organisasjonen. For hver rolle er det en stillingsinstruks som tydeliggjør deres ansvar og arbeidsoppgaver samt fullmakter og målepunkter.

5.1 Sentrale råd og utvalg i kvalitetsarbeidet

Styret
Styret er institusjonens øverste organ, og har det overordnede ansvaret for studiekvaliteten
og kvalitetssikringssystemet. Administrerende direktør har på styrets vegne ansvaret for kvalitetssikringsarbeidet ved institusjonen.

Utdanningsutvalget
Utdanningsutvalget skal, på vegne av høyskoleledelsen, kvalitetssikre alle studier og emner ved Høyskolen Kristiania. Utvalget har det faglige og det pedagogiske ansvaret for høyskolens studie-tilbud innen fagfeltet, og for evaluering av kvalitetssikringen av og kvalitetsarbeidet ved høyskolens studieprogram. Utdanningsutvalget skal i tillegg sikre at studieplanene er i tråd med gjeldende studietilsynsforskrift, herunder for studieprogrammenes overordnede målsetting, innhold i studieplaner og emnebeskrivelser, arbeids- undervisnings- og vurderingsformer, samt at studentenes progresjon og arbeidsbelastning gjennom studiet samsvarer med gjeldende offentlige krav.


LOKUT (lokalt NOKUT)
LOKUT er det lokale tilsynsorganet ved Høyskolen Kristiania, og skal kunne kvalitetssikre faglig utviklings- og revisjonsarbeid gjennom å gi en uhildet vurdering av om høyskolens studieprogram tilfredsstiller de faglige minimumskrav som tilsynsforskriften stiller til høyere utdanning. LOKUT skal derfor ikke være direkte involvert i det faglige systematiske kvalitetsarbeidet, men kunne bistå fag i å forklare de krav som gjelder, og hvorfor, samt bistå høyskolens ledelse i å vurdere planverk opp mot forskrift.

Læringsmiljøutvalget

Arbeidet i læringsmiljøutvalget (LMU) skal bidra til å opprettholde og forbedre det felles læringsmiljøet ved Høyskolen Kristiania gjennom faste møtepunkter der studenter og ansatte møtes og diskuterer det samlede læringsmiljøet ved høyskolen. De forslag en sammen kommer frem til, sendes over til høyskolens styre eller andre besluttende instanser. Mandatet for LMU er forankret i universitets- og høyskolelovens § 4-3.


Forskningsutvalget

Arbeidet i forskningsutvalget skal gi høyskolen et forum der forskningsansatte, representanter for høyskolens ledelse og eksterne representanter innen forskningsfeltet møtes for å drøfte utviklingen innen høyskolens forskningsfelt/felt for kunstnerisk utviklingsarbeid, bidra til faglig samarbeid og tverrfaglighet, samt bidra til å gi høyskolens styre innspill til strategi for forskning og kunstnerisk-
og faglig utviklingsarbeid forankret både i samtidens forskning og faglige diskurs. 

Redelighetsutvalget
Redelighetsutvalget skal arbeide for at forskningen ved Høyskolen Kristiania foregår innenfor forskningsetiske rammer, og for å fremme bevissthet om forskningsetiske spørsmål. 


Ansettelsesutvalg
Arbeidet i ansettelsesutvalget for undervisnings- og forskerstillinger skal sikre en transparent og smidig ansettelsesprosess der innstilling er forankret i nødvendige kompetansevurderinger i tråd med de krav som settes i lov og forskrift. 


Klagenemnd
Arbeidet i klagenemnda skal sikre en hver student ved stiftelsens utdanningsvirksomheter en uavhengig vurdering ved klage på forhold knyttet til opptak, eksamen, fritak med videre som kan defineres som enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser. 


Arbeidsmiljøutvalget
Arbeidsmiljøutvalget er et lovbestemt utvalg som skal arbeide for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. I den forbindelse skal utvalget blant annet behandle spørsmål om
verne- og bedriftshelsetjeneste, opplæring og instruksjon innen HMS, og planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet. 

5.2 Sentrale roller i kvalitetsarbeidet

Administrerende direktør
Administrerende direktør har primært ansvar for strategiimplementering og oppfølging av styrets vedtak og institusjonens virksomhetsplan. Administrerende direktør er videre ansvarlig for at utdanningene og andre oppgaver gjennomføres i overensstemmelse med gjeldende lovgivning, og at det skjer innenfor de rammer og budsjetter som styret har vedtatt. Administrerende har delegert faglige fullmakter til rektor.

Rektor
Rektor er ansatt av styret og rapporterer til administrerende direktør. Rektor er høyskolens øverste faglige leder, og har ansvaret for at den faglige virksomheten holder tilfredsstillende kvalitet. Rektor er faglig talsperson utad i prinsippspørsmål, mens prorektor er fagstabens talsperson med ansvar for instituttenes faglige arbeid.  Både rektor og instituttlederne har ansvar for ekstern virksomhet og nettverksbygging mot andre høyskoler, internkommunikasjon/ markedsføring, samt arbeid med felles kultur og forståelse.

Prorektor utdanning
Prorektor har ansvar for koordinering og kvalitetssikring av avdelingene i faglig linje, herunder instituttene, IT og læringsteknologi, bibliotek og TRACK. Videre har prorektor ansvaret for oppfølging av undervisningsutvalget. Prorektor er koordinator av høyskolens ulike merker internt i samråd med høyskoleledelsen. Videre skal prorektor koordinere, kontrollere og godkjenne samarbeidsavtaler med internasjonale høyskoler/universiteter på et overordnet nivå etter kvalitetssikring på studieprogramnivå. Prorektor har innenfor høyskolens økonomiske og forretningsmessige rammer alle faglige fullmakter i samråd med rektor, med unntak av de saker som må vedtas i styret eller høyskolekollegiet. Prorektor skal påse at kvaliteten ivaretas igjennom sin faste plass i høyskolekollegiet, og høyskolens ledergruppe, samt sammen med rektor som siste kvalitetssikringsinstans for faglig linje i høyskolens kvalitetssikringssystem.

Prorektor FoU
Tekst må settes inn.

Prorektor samfunn og arbeidsliv
Tekst må settes inn.

Strategidirektør
Tekst må settes inn.

Høyskoledirektør

Tekst må settes inn.

Studiesjef

Studiesjefen har et overordnet ansvar for alle prosessene som ligger til studieadministrasjonen. Studieadministrasjonen har flere enhetsledere som rapporterer direkte til studiesjefen. Det ligger dermed til studiesjefen å følge opp og føre kontroll med disse prosessene og ta ansvar for det kontinuerlige kvalitetsarbeidet innenfor dem. Studiesjefen skal også sørge for rapporteringen fra enhetene og sikre at avvik som rapporteres følges opp og at tiltak iverksettes og gir resultater.

Kvalitetssjef

Kvalitetssjef er systemansvarlig for kvalitetssikringssystemet, og jobber på tvers av de ulike instituttene og avdelingene. Til rollen ligger ansvar for både utvikling og drift av kvalitetssystemet,
og sørge for at systemet fungerer som et godt verktøy i arbeidet med å sikre at høyskolen har kontroll på egen utdanningskvalitet. Kvalitetssjef har hovedansvar for at rapporteringsarbeidet og at systemer og verktøy i kvalitetsarbeidet fungerer og brukes intensjonen. Videre skal kvalitetssjef bidra til god ledelsesforankring gjennom dialog med ledelsen på ulike nivåer i både faglig og administrativ styringslinje. Kvalitetssjef rapporterer direkte til strategidirektøren.

Instituttets ledergruppe
Instituttets ledergruppe er instituttets øverste organ og har ansvar for å fastsette overordnede mål, prioriteringer og handlingsplaner for instituttet, innenfor rammer gitt i høyskolens strategiplan, virksomhetsplan og beslutninger fattet på overordnet nivå.

Instituttleder
Instituttleder vil i kraft av sin lederrolle ha et overordnet ansvar for kvalitetsarbeidet som gjøres ved instituttet. Instituttleder har flere personer rundt seg, samt råd og utvalg, som kontinuerlig jobber med kvalitetsarbeidet på institutt- og institusjonsnivå. Til rollen ligger det allikevel et klart krav om at instituttleder skal ta ansvar og involvere seg i det praktiske kvalitetsarbeidet. Det gjelder både rapporterings- og oppfølgingsarbeidet, samt ha kontroll på at prosessene som gjennomføres ved instituttet gjøres i henhold til definerte prosesser. Instituttleder jobber tett med instituttrådgiver, som bistår og tilrettelegger for kvalitetsarbeidet ved instituttet.

Avdelingsdirektør – regionalt studiested

Avdelingsdirektør har som oppgave å drifte og videreutvikle det regionale studiestedet. I dette
ligger det blant annet å være ansvarlig for den faglige leveransen i samarbeid med instituttene
og studieadministrasjonen i Oslo, og for rapportering og oppfølging av studiekvaliteten ved studiestedet. Avdelingsdirektør representerer regionalt studiested utad, og taler på vegne av dette.

Studieprogramansvarlig
Studieprogramansvarlig skal følge opp kvaliteten på sitt studieprogram og samarbeider tett med de emneansvarlige. Studieprogramansvarlig skal rapportere på fastsatte indikatorer for sitt studieprogram, og sørge for at de vurderinger som gjøres, og tiltak som iverksettes, kommuniseres og følges opp. Studieprogramansvarlig rapporterer direkte til instituttleder.

Emneansvarlig
Emneansvarlig har et særlig ansvar for planleggingen og gjennomføringen av læringsarbeidet på emnenivå, og er sammen med studentene ansvarlig for studiekvaliteten og læringsmiljøet ved det aktuelle emnet. Emneansvarlig har ansvar for at det utarbeides en selvevaluering for sitt emne hvor gjennomføringen av emnet vurderes ut fra fastsatte kriterier. Selvevalueringene skal fungere som grunnlag for vurderingene som gjøres på studieprogramnivå innen kvalitetsområdene programkvalitet og undervisningskvalitet.

Enhetsledere
Enhetsledere er personer som har ansvar for en enhet/team eller avdeling. Felles for enhetslederne er at de har ansvar for at prosessbeskrivelsene som ligger til deres ansvarsområde til enhver tid er oppdaterte, at arbeidet i deres avdeling skjer i henhold til beskrivelsene, og at avvik registreres og følges opp. Enhetslederne skal godkjenne alle endringer som gjøres i prosessbeskrivelsene og tilhørende dokumentasjon. Det ivaretas gjennom kvalitetssystemets krav til publisering og revisjon.


Analytiker
Analytiker har ansvar for datagrunnlaget i høyskolens kvalitetsrapportering, herunder dashbord
og strategisk måltavle med kvalitetsindikatorer, samt gjennomføring og oppfølging av interne og nasjonale studentundersøkelser og -evalueringer. Analytiker er en viktig ressurs med tanke på å videreutvikle høyskolens arbeid med utdanningskvalitet gjennom systematisk analyse av resultater og gjennomførte tiltak.

6.0 Systemer og verktøy i kvalitetsarbeidet

Høyskolen Kristiania har utviklet og implementert flere systemer og verktøy som skal bidra til godt systematisk kvalitetsarbeid som sikrer at høyskolen har god kontroll på utdanningskvaliteten. Systemene og verktøyene er ikke mål i seg selv, men er svært viktige for å sikre planmessighet og kontinuitet i kvalitetsarbeidet på tvers av studieprogrammer, institutter og avdelinger.

6.1 Høyskolens kvalitetsportal

Høyskolens kvalitetsportal er hovedportalen til all kvalitetsdokumentasjon, verktøy og systemer. Portalen er viktig både som informasjonskanal og oppslagsverk for de ansatte. En forutsetning for å kunne ha et levende kvalitetssikringssystem er god tilgjengelighet og åpenhet rundt viktig informasjon og data. En aktiv bruk av innholdet over tid er viktig for å utvikle en sterk kvalitetskultur.

I kvalitetsportalen finner du følgende dokumentasjon, systemer og verktøy:

Systemer og verktøy

  • Dashbord: Presentasjon av kvantitativ data knyttet til de ulike kvalitetsområdene med mulighet for å filtrere og drille fra institusjons- til emnenivå.
  • Strategisk måltavle: strategi- og kvalitetsindikatorer delt inn etter definerte fokusområder i høyskolens strategi. Samkjører strategi- og kvalitetsarbeidet ved å samle de sentrale målepunktene.
  • Prosesser og rutiner: Et eget system hvor etablerte prosesser er beskrevet ved bruk av flytskjema og prosedyrebeskrivelser.
  • Årshjul: Presentasjon av årshjulene for de ulike instituttene og avdelingene ved høyskolen.
  • Rapporteringsmodul: Digitale rapporteringsskjema som benyttes av faglige studieledere og instituttledere i den årlige kvalitetsrapporteringen.

Dokumentasjon og informasjon

  • Kvalitetsområder, indikatorer og måltall: Presentasjon av kvalitetsområdene som det systematiske kvalitetsarbeidet bygger på. Indikatorene definerer hva som måles og måltall med soner presiserer nivået på resultatene som leveres.
  • Rapporter og handlingsplaner: kvalitetsrapporter fra program-, institutt- og institusjonsnivå er tilgjengelige. Som en del av høyskolens årlige kvalitetsrapport publiseres også instituttenes handlingsplaner.
  • Nyhetssaker: Nyhetssaker med relevans for det systematiske kvalitetsarbeidet presenteres fortløpende.

6.2 Prosessbeskrivelser og årshjul

Prosessbeskrivelser

Prosessbeskrivelsene er svært sentrale i høyskolens kvalitetssikringssystem. Bruk av årshjul er også et viktig verktøy for å sikre god planlegging og gjennomføring av sentrale aktiviteter som defineres i prosessene.


Arbeidet med utvikling og vedlikehold av både prosessbeskrivelser og årshjul er en kontinuerlig prosess hvor alt fra eksempelvis små sjekklister til omfattende prosess-beskrivelser skal leve i takt med de endringer som skjer i organisasjonen. Det er helt avgjørende at systemet er levende, og en nøkkel i dette arbeidet er en sterk ledelsesforankring og de ansattes opplevde nytteverdi av systemet.

Prosessbeskrivelsene definerer hvordan kritiske prosesser skal gjennomføres. De klargjør roller, ansvar og viser arbeidsflyten innen gitte prosesser. Disse prosessene danner grunnlaget for hvordan kvalitetsarbeidet innen gitte kvalitetsområder gjennomføres ved høyskolen.

Prosessene beskrives med bruk av flytskjema og prosedyrebeskrivelser. I tillegg kan relevant dokumentasjon lenkes til prosedyrebeskrivelsene slik at man har tilgang til den dokumentasjon man trenger for å gjennomføre aktivitetene på en korrekt måte.




Årshjul
Modulen for årshjul er en del av samme system som prosessbeskrivelsene. Det betyr at de aktiviteter og frister som ligger i årshjulene enkelt kan knyttes til relevant prosess. På den måten får de ansatte ikke bare en oversikt over hva som skal gjøres når, men også hvordan oppgavene skal utføres. Årshjulene kan utarbeides på alle nivåer i organisasjonen. Ved å aktivere årshjulene til ulike enheter eller grupper kan man få et masterårshjul. Eksempelvis kan enhetene i studieadministrasjonen styre sine egne årshjul samtidig som man enkelt kan få et årshjul for hele studieadministrasjonen ved å aktivere alle årshjulene til de relevante enhetene og se dem samlet som et overordnet årshjul.
 

6.3 Dashbord

Det er utarbeidet flere ulike dashbord basert på høyskolens definerte kvalitetsområder. Dashbordene er viktige verktøy i kvalitetsarbeidet ved at alle ansatte på en enkel og brukervennlig måte har tilgang på svært mye data som er nødvendig som kunnskapsgrunnlag i kvalitetsarbeidet på alle nivåer i organisasjonen. Dashbordene underbygger i så måte prinsippet om åpenhet og transparens i kvalitetsarbeidet. Innsikten datagrunnlaget gir er viktig både i det formelle og uformelle kvalitetsarbeidet. Som grunnlag i rapporteringsarbeidet, prosjekter og ulike saksutredninger har dashbordene en viktig rolle i det systematiske kvalitetsarbeidet. I tillegg bidrar dashbordene til gode diskusjoner i mer uformelle strukturer og skaper dermed en proaktiv holdning til kvalitetsarbeidet. Denne egeninitierte dialogen mellom ansatte om sentrale områder i kvalitetsarbeidet er viktig i arbeidet med å skape en sterk kvalitetskultur.

Dashbordene omfatter søker- og studentdata, ansattdata, forskningsdata og data fra ulike undersøkelser og evalueringer. I tillegg utarbeides det jevnlig dashbord som viser relevant datagrunnlag for ulike prosjekter og analyserapporter.  

6.4 Strategisk måltavle


Den strategiske måltavlen viser definerte måleindikatorer inndelt etter fokusområdene i høyskolens strategiplan. Strategiske resultatindikatorer er sammenstilt med kvalitetsindikatorer og bidrar dermed til å koble høyskolens systematiske kvalitetsarbeid med arbeidet innen strategiske satsingsområder og virksomhetsprosjekter. Måltavlen fungerer som et nyttig styringsverktøy og brukes av ledelsen på ulike nivåer i oppfølgingen av de strategi- og kvalitetsmål som er satt.

6.5 Rapporteringsmodul


Rapporteringen på program- og instituttnivå gjøres i digitale rapporteringsskjemaer. Det gjør det enkelt for brukerne å gjennomføre rapporteringen. Rapportene er lett tilgjengelig for alle ansatte, noe som er viktig for å bidra til nødvendig åpenhet og transparens i kvalitetsarbeidet. Modulen gjør også rapporteringen mindre sårbar om det kommer nye personer inn i noen av rollene som gjennomfører rapporteringen. De har god innsikt i tidligere rapporter og vurderinger som er gjort gjennom både dashbordene og rapporteringsmodulen.

6.6 Si din mening

«Si din mening» er et system for tilbakemelding fra enkeltstudenter, og supplerer den formaliserte tilbakemeldingen fra hver klasse gjennom tillitsvalgt student. Systemet kan brukes for å rapportere om kritikkverdige forhold og hendelser, samtidig som det også er lagt opp til at studentene kan gi positive tilbakemeldinger på områder hvor de ønsker å gi ros. Studentene kan velge om de ønsker å være anonyme, og systemet er lett tilgjengelig i studentenes læringsportal. Det er avdeling for studentoppfølging som har ansvar for systemet og følger opp eller videreformidler alle henvendelser.

7.0 Høyskolens systematiske kvalitetsarbeid

Høyskolens kvalitetsarbeid er organisert rundt emner, studieprogram og studieportefølje.
Det systematiske kvalitetsarbeidet er inndelt i ulike kvalitetsområder som hver har sine kvalitetsindikatorer og måltall. Til grunn for vurderingene som gjøres ligger et sammensatt datagrunnlag fra relevante kilder.

7.1 Kvalitetsarbeid på emnenivå

Høyskolen Kristiania skal tilby emner med oppdatert og relevant læringsutbytte, med læringsaktiviteter som bidrar til at studentene oppnår definert læringsutbytte, og med god sammenheng mellom læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsformer.

7.1.1 Godkjenning av emnebeskrivelser

Ansvar: Emneansvarlig utarbeider – utdanningsutvalget godkjenner.

Tidspunkt
: 15. februar for høstsemesteret og 15. september for vårsemesteret.

Frekvens
: Periodisk. Basert på fastsatte kriterier.

Form
: Emneansvarlig har ansvaret for gjeldende emnebeskrivelse og at emnet planlegges, gjennomføres og evalueres i henhold til de punkter som emnebeskrivelsen inneholder. Det gjennomføres en periodisk godkjenning av emnebeskrivelsene i utdanningsutvalget.
Kriteriene for når en emnebeskrivelse må godkjennes er følgende:

  • Nytt emne.
  • Vesentlige endringer.
  • Tre år siden forrige godkjenning.
  • Emneansvarlig eller studieprogramleder kan selv initiere godkjenningsprosessen ved behov.

Utdanningsutvalgets rådgiver sender epost til emneansvarlig og minner om frist for revidering. Emneansvarlig utvikler eller oppdaterer emnebeskrivelsene i EpN.

Innhold: Formålet med å godkjenne emnebeskrivelsene er å sikre korrekt bruk av kvalifikasjonsrammeverket i beskrivelsen av emnets læringsutbytte. Videre gjennomgås emnets undervisnings-, lærings- og vurderingsformer i tillegg til emnets formelle rammer som antall studiepoeng, undervisningstimer o.l.

Dokumentasjon
: Emnebeskrivelsene er lagret i FS-modulen «Emneplanlegging på nett» (EpN), og redigeres direkte der. Utdanningsutvalget henter emnebeskrivelsene fra EpN for godkjenning, og godkjent versjon publiseres direkte fra EpN på høyskolens nettside. Detaljert prosessbeskrivelse finnes i høyskolens kvalitetsportal.

7.1.2 Studentenes emneevalueringer

Ansvar: Emneansvarlig

Tidspunkt
: Underveis og ved emnets avslutning.

Frekvens
: Underveisevaluering gjennomføres hver gang. Sluttevaluering gjennomføres periodisk.

Form
: Formen på underveisevalueringen tilpasses emnets egenart og ønske fra emneansvarlig. Det kan eksempelvis være bruk av muntlig tilbakemelding, referansegruppe eller spørreskjema. Sluttevalueringen gjennomføres som en digital spørreundersøkelse og timeplanlegges for å sikre best mulig svarprosent. Emneansvarlig har ansvar for at evalueringene gjennomføres.

Innhold
: Underveisevalueringen skal være en kort temperaturmåler både for å bedre egen forståelse og for å kunne justere videre arbeid. Den kan tilpasses og kan eksempelvis måle indikatorer som forståelighet, relevans, sammenheng, variasjon og medvirkning.  Sluttevalueringen har til hensikt å kartlegge studentenes egenvurdering, faglig og pedagogisk kvalitet og relevans, samt en totalvurdering av foreleser og emnet som helhet.

Dokumentasjon
: Uansett form på underveisevalueringen skal resultatet dokumenteres i form av et kortfattet evalueringsnotat. Sluttevalueringene lagres i Netigate. Skåren publiseres i et dashbord (Power BI format) som alle ansatte har tilgang til gjennom office365.com. Her kan man drille ned fra institusjons- til emnenivå. Detaljert prosessbeskrivelse finnes i høyskolens kvalitetsportal.


7.1.3 Emneansvarliges selvevaluering

Ansvar: Emneansvarlig.

Tidspunkt
: Etter avsluttet emne.

Frekvens
: Hver gang emnet gjennomføres.

Form
: Emneansvarlig mottar en mail med lenke til undersøkelse fra analytiker. Nødvendig informasjon og veiledning ligger i mailen. Tilbakemeldinger fra studentene i form av underveis-evaluering, og sluttevaluering om det er gjennomført, skal legges til grunn for vurderingene. Emneansvarlig gir en skår på hvert punkt og noterer sine vurderinger og kommentarer til punktene. Selvevalueringen skal gjennomføres innen 3-4 uker etter at mailen med undersøkelsen er mottatt.

Innhold
: Emneansvarlig vurderer i hvilken grad gjennomføringen har fungert med tanke på emnets undervisnings-, lærings- og vurderingsformer, pensumrelevans, samt studentenes mulighet for aktiv deltakelse og deres egeninnsats.

Dokumentasjon
: Emneansvarliges vurderinger lagres i Netigate. Instituttleder, studieprogram-ansvarlig og emneansvarlig selv har tilgang til vurderingene. Skåren publiseres i et dashbord (Power BI format) som alle ansatte har tilgang til gjennom office365.com. Her kan man drille ned fra institusjons- til emnenivå. Detaljert prosessbeskrivelse finnes i høyskolens kvalitetsportal.

7.2 Kvalitetsarbeid på studieprogramnivå

Høyskolen Kristiania skal tilby studieprogram med oppdatert og relevant læringsutbytte, og med emner som bidrar til at studentene oppnår det definerte læringsutbyttet for studieprogrammet. Studieprogrammene skal være basert på forskning og utviklingsarbeid, relevant erfaring fra arbeids- og samfunnsliv og ivareta nasjonale og internasjonale perspektiver. Studieprogrammene skal ha gode rammebetingelser og god infrastruktur. Studentene skal møte et godt og helhetlig læringsmiljø som ivaretar både fysiske, psykososiale, organisatoriske, digitale og pedagogiske aspekter. Læringsmiljøet skal bidra til å fremme læring og studentengasjement og stimulere til at studenter fullfører på normert tid.

7.2.1 Utvikling av nytt studieprogram

Ansvar: Prorektor utdanning, Instituttleder, LOKUT, utdanningsutvalget og høyskoleledelsen (HL)
har ansvar i ulike faser.

Tidspunkt
: Innovasjons- og utviklingsprosessen går over flere faser og følger fastsatt tidslinje.

Frekvens
: Årlig utviklingsarbeid i tråd med høyskolens strategi og porteføljestyring.

Form
: Ideer foredles og utredes i en innovasjonsfase før HL gir en arbeidsgruppe et mandat for utvikling av studieprogram. Arbeidsgruppen utarbeider søknad med tilhørende dokumentasjon. LOKUT vurderer om søknaden tilfredsstiller kravene og videresender til ekstern sakkyndig komite for en faglig evaluering når søknaden er godkjent. Ekstern sakkyndig komite utarbeider en rapport og LOKUT legger den til grunn i sin innstilling til utdanningsutvalget. Utdanningsutvalget godkjenner studieprogrammet, mens høyskoleledelsen fatter vedtak om oppstart.

Innhold
: Søknaden med tilhørende dokumentasjon skal dekke alle forskriftsfestede krav, og både beskrive og begrunne de valg som er tatt i utviklingen av studieprogrammet. Samlet skal dokumentasjonen gi god innsikt og fungere som et underlag for vurderinger som gjøres av studieprogrammet både internt (institutt, utdanningsutvalg og høyskoleledelsen) og eksternt (ekstern sakkyndig komite og bransjerepresentanter).

Dokumentasjon
: Utviklingsarbeidet skal være forankret i høyskoleledelsen, og møtereferat med vedtak samt mandat må fremlegges for videre arbeid og involvering av LOKUT. Søknaden dekker alle forskriftsfestede krav. I tillegg legges det ved studieplan, emnebeskrivelser, avtaler om studentutveksling, avtaler om internasjonalisering, CV for alle som inngår i fagmiljøet, dokumentasjon på nasjonale og internasjonale nettverk og fagmiljøets forskningsaktiviteter.
Det følger videre en egen rapport fra ekstern sakkyndig komite, og en innstilling fra LOKUT basert
på nevnte rapport. Vedtak om godkjenning og oppstart behandles og referatføres av henholdsvis utdanningsutvalget og høyskoleledelsen. Detaljert prosessbeskrivelse finnes i høyskolens kvalitetsportal.

7.2.2 Vedlikehold av programbeskrivelse

Ansvar: Instituttleder, studieprogramansvarlig, Utdanningsutvalget og LOKUT har ansvar i ulike faser.

Tidspunkt
: Studieprogramleder leverer årlig inn programbeskrivelse 1. sept. for påfølgende årskull.

Frekvens
: Programbeskrivelser godkjennes en gang i året, slik at hvert studentkull har en kvalitetssikret programbeskrivelse.

Form
: Vedlikeholdvil si at studieprogramansvarlig leser gjennom og oppdaterer programbeskrivelsen før den publiseres. Det er i disse prosessene også mulig å gjøre mindre endringer. Oppdatert programbeskrivelse behandles og godkjennes i utdanningsutvalget.

Innhold
: Studieprogramelder leverer hvert år inn oppdatert programbeskrivelse for neste års kull. Ved ønske om å gjøre endringer utover alminnelig oppdatering, slik som årstall og eventuelt ny mal, begreper, eller lignende, legges det ved et endringsdokument (beskrivelse av og begrunnelse for endringer). Ved ønske om vesentlig endring utenfor periodisk revisjon søkes dette om til utdanningsutvalget. Vesentlige endringer kvalitetssikres da i henhold til etablert prosess for
periodisk revisjon av studieprogram.

Dokumentasjon
: Programbeskrivelse leveres av studieprogramansvarlig. Utdanningsutvalgets sekretariat arkiverer og publiserer studieplanen. Vedtak om godkjenning referatføres.


7.2.3 Nedleggelse av studieprogram

Ansvar:

Tidspunkt
:

Frekvens
:

Form
:

Innhold
:

Dokumentasjon
:


7.2.4 Studiebarometeret og interne studentundersøkelser

Ansvar: Analytiker i samarbeid med studenttillitsvalgte og avdeling for studentoppfølging

Tidspunkt
: Intern studentundersøkelse (1. studieår) i oktober, Studiebarometeret (2. og 5. studieår)
i oktober og intern studentundersøkelse (3. studieår) i februar.

Frekvens
: Gjennomføres årlig med påfølgende analyser og presentasjoner i organisasjonen.

Form
: For både Studiebarometeret og de interne studentundersøkelsene planlegger og gjennomfører analytiker i samarbeid AFSO og studenttillitsvalgte. Ressursplanleggerne timeplanlegger gjennomføringen. Studiebarometeret gjennomføres i regi av NOKUT. For å sikre høyest mulig svarprosent møter en studenttillitsvalgt til den timeplanlagte gjennomføringen i de ulike klassene i hvert kull, og sørger for at undersøkelsen gjennomføres. Avdeling for studentoppfølging bidrar med koordineringen av de studenttillitsvalgte.

Innhold
: Studiebarometeret består av syv indekser: Læringsmiljø, medvirkning, inspirasjon, yrkesrelevans, undervisning, forventninger og organisering. De interne studentundersøkelsene benytter et utvalg av spørsmål fra studiebarometeret samt tilpassede spørsmål hvor man for
1. års-studentene evaluerer studiestarten, mens man for 3. års-studentene legger mer vekt på utdanningens relevans for fremtidig arbeid eller videre studier.

Dokumentasjon
: Resultatene lagres i undersøkelsesverktøyet Netigate. Skåren publiseres i et dashbord (Power BI format) som alle ansatte har tilgang til gjennom office365.com. Her kan man drille ned fra institusjons- til programnivå. Detaljert prosessbeskrivelse samt utarbeidede analyserapporter og presentasjoner finnes i høyskolens kvalitetsportal.


7.2.5 Studentevalueringer av utvekslingsopphold

Ansvar: Internasjonalt Kontor

Tidspunkt
: Midtveis i studentenes utvekslingssemester.

Frekvens
: 1-2 studenter per partneruniversitet bes om en kort semesterstatus.

Form
: Studentene utarbeider et notat på omtrent en side som beskriver deres opplevelse av utvekslingsoppholdet. De blir bedt om å vurdere noen hovedpunkter, men står ellers fritt til å fremheve det de opplever som relevant. Evalueringen sendes til deres kontaktperson på internasjonalt kontor.

Innhold
: Studentene skriver litt om universitetet, fag og undervisning og eventuelt andre forhold som studenter mener høyskolen bør kjenne til. De samme studentene bes om å delta og dele informasjon om utveksling i info-møter for nye kull.

Dokumentasjon: Sentrale tilbakemeldinger anonymiseres og samles i ett dokument og videreformidles til faglig ledelse.

7.2.6 Evaluering av praksisopphold

Ansvar:

Tidspunkt
:

Frekvens
:

Form
:

Innhold
:

Dokumentasjon
:

7.2.7 Årlig rapportering fra studieprogramleder

Ansvar: Kvalitetssjef og analytiker legger til rette for rapporteringen. Studieprogramleder rapporterer.

Tidspunkt
: Rapporteringsperiode på 3 uker i mars.

Frekvens
: Gjennomføres årlig.
Form: Kvalitetssjef og analytiker planlegger gjennomføringen og klargjør både det kvantitative og kvalitative datagrunnlaget. I starten av rapporteringsperioden gjennomfører kvalitetssjefen en workshop hvor instituttlederne og studieprogramlederne deltar. Formålet med workshopen er å sikre at alle som rapporterer har nødvendig kunnskap om rapporteringsprosessen og kjennskap til datagrunnlaget. Workshopen skal også bidra til gode diskusjoner om kvalitetsarbeidet og måloppnåelse på tvers av studieprogrammene. Rapporteringen skjer i en egen rapporteringsmodul som er tilgjengelig i høyskolens kvalitetsportal.

Innhold
: På studieprogramnivå rapporteres det på indikatorene under kvalitetsområdene inntakskvalitet, resultatkvalitet, programkvalitet, undervisningskvalitet og relevanskvalitet. Indikatorene er sammensatt av nasjonale styringsparametere, forskriftsfestede krav og egendefinerte målepunkter for kvalitetsarbeidet. De kvantitative indikatorene har måltall og soner. De kvalitative indikatorene har ikke måltall, men studieprogramansvarlig skal basert på evalueringer og rapporter vurdere indikatorene og plassere dem i en sone basert på sin egenvurdering.

Dokumentasjon
: Rapportene lagres direkte i kvalitetsportalen og er tilgjengelig for alle ansatte i organisasjonen. De ansatte har også tilgang til dashbordene (Power BI) og kan dermed se hvordan avvik som fremkommer i denne delen av datagrunnlaget er vurdert og håndtert på studieprogram-nivå. Instituttlederne benytter dokumentasjonen som en del av grunnlagsdokumentasjonen i den instituttvise rapporteringen.

7.2.8 Bransjeråd


Ansvar
: Studierådet

Tidspunkt
: Bransjeråd gjennomføres i høstsemesteret. I forkant av programråd.

Frekvens
: Hvert år.

Form
: Bransjeråd gjennomføres hvert år, men hvert tredje år i samme syklus som programråd gjennomgår bransjerådet studieplan og emnebeskrivelser med fokus på læringsutbytte, arbeids-, undervisnings-, lærings- og vurderingsformer for å vurdere studiets arbeidslivsrelevans. De andre årene står man fritt til å fokusere på eksempelvis utviklingstrekk i relevante bransjer eller andre fagspesifikke eller endringsrelaterte temaer. Samlingene kan da gjennomføres som seminar eller workshop hvis det er hensiktsmessig. Studierådet har ansvar for gjennomføring og referat.

Innhold: Formålet med bransjerådet er å skape en møtearena mellom studieprogram og arbeidsliv som er en formalisert del av kvalitetsarbeidet. I tillegg vil det være utstrakt kontakt med arbeidslivet som en del av utdanning, og uformelt gjennom de relasjoner som fagstaben har med næringslivet. Bransjerådets mandat gir stor frihet til å innrette de årlige møtene slik man ønsker, men hvert tredje år er det pålagt at man skal gjøre en samlet vurdering av studiets arbeidslivsrelevans. Det er utarbeidet et eget mandat for bransjerådet som er tilgjengelig i høyskolens kvalitetsportal som en del av prosessbeskrivelsene under «Studier».

Dokumentasjon: Det utarbeides et møtereferat hvor innspill og vurderinger oppsummeres. Dokumentasjonen ligger til grunn for den årlige rapporteringen på programnivå. Hvert tredje år brukes bransjerådets vurderinger som grunnlag for programrådet og den påfølgende periodiske programevalueringen.  

7.2.9 Programråd

Ansvar: Studieprogramleder i samarbeid med instituttrådgiver.

Tidspunkt
: Programråd gjennomføres i høstsemesteret. I etterkant av bransjeråd.

Frekvens
: Hvert tredje år.

Form
: Programrådet er en ekstern faglig vurdering av studieprogrammet. Det er ønskelig at studieprogramleder ser til internasjonalt anerkjente fagmiljøer, og bruker dem som grunnlag for en vurdering av hvordan studieprogrammet kan videreutvikles. Programrådet kan gjennomføres ved å rekruttere to eksterne fagpersoner til å skrive en rapport hvor fastsatte kriterier vurderes, men det kan også gjennomføres workshops eller studieturer til internasjonalt anerkjente fagmiljøer. Erfaringsmessig fungerer workshops og studieturer aller best i arbeidet med å videreutvikle og posisjonere studieprogrammet i et internasjonalt perspektiv, mens en standardisert rapport med fastsatte vurderingskriterier fungerer best som en kvalitetssikring av interne og eksterne krav.

Innhold: Programrådet skal gjennomføre en grundig vurdering av kravene til et studieprogram som er satt i studietilsynsforskriften. Som en del av disse vurderingene skal utviklingspotensialet både med tanke på programdesign og arbeidslivsrelevans evalueres slik at man får en helhetlig vurdering av studieprogrammets kvaliteter fra et faglig ståsted. Det er utarbeidet et eget mandat for programrådet som er tilgjengelig i høyskolens kvalitetsportal som en del av prosessbeskrivelsene under «Studier».

Dokumentasjon
: Det skal utarbeides en rapport eller et møtereferat som gir en god beskrivelse og begrunnelse av programrådets vurderinger. Dokumentasjonen skal brukes som en del av grunnlaget i den periodiske programevalueringen.


7.2.10 Periodisk programevaluering

Ansvar: Kvalitetssjef og analytiker legger til rette for rapporteringen. Studieprogramleder gjennomfører den periodiske evalueringen. Instituttrådgiver bidrar som koordinator.

Tidspunkt
: Studieprogramansvarlig leverer sin rapport som en del av den årlige rapporteringen som går over 3 uker i mars.

Frekvens
: Hvert tredje år.


Form: Formålet med den periodiske programevalueringen er å sikre en jevnlig reakkreditering av alle studieprogram, vurdere behovet for endringer og eventuelt implementere disse. I forkant av den periodiske programevalueringen skal det ha blitt gjennomført både bransjeråd og programråd som supplerer den årlige grunnlagsdokumentasjonen. Den periodiske programevalueringen gjennomføres som en del av den årlige rapporteringen ved at studieprogramleder må fylle ut et eget tilleggsskjema med punkter knyttet til reakredittering av studieprogrammet. Tilleggsskjemaet beskriver og begrunner behovet for endringer/justeringer i programmet, og gir en samlet innstilling for reakkrediteringen. I forkant av rapporteringen skal hvert punkt knyttet til reakreditteringen diskuteres og vurderes av programmets studieråd. Studieprogramansvarlig har sammen med instituttrådgiver ansvar for gjennomføringen av dette, og sørge for at deltakerne i studierådet får nødvendig grunnlagsdokumentasjon i forkant. Studierådet gjennomfører ett møte hvor diskusjoner, innspill og vurderinger referatføres. Studieprogramleder bruker dette som grunnlag i sin rapport og innstilling. Utdanningsutvalget gjennomgår rapport og grunnlagsdokumentasjon, og gir en tilbakemelding på bør- og må-punkter. Ved behov for eksempelvis vesentlige endringer i studie-programmet følges dette opp av utdanningsutvalget i henhold til etablert prosess for revisjon av studieprogram.

Innhold: Hvert tredje år gjennomføres en ekstern faglig vurdering i form av et programråd. I tillegg gjennomgår bransjerådet studieplan og emnebeskrivelser med fokus på læringsutbytte, arbeids-, undervisnings-, lærings- og vurderingsformer for å vurdere studiets arbeidslivsrelevans. Dette gir ekstra grunnlagsdokumentasjon som er sentral i den periodiske programevalueringen. I tillegg benyttes studentdata, ansattdata samt interne og eksterne rapporter som grunnlag for reakreditteringen. Til grunn for reakkrediteringen ligger kravene til studieprogram i studietilsynsforskriften og studiekvalitetsforskriften, samt interne krav fastsatt av HK. 
Dokumentasjon: Grunnlagsdokumentasjonen samles i en egen mappe som skal være tilgjengelig for alle involverte. Vurderingen av kravene og den konkluderende/oppsummerende innstillingen fra studieprogramleder rapporteres i samme format som den årlige rapporteringen og vil dermed være tilgjengelig i Kristianialosen.



7.2.11 Møteforum på studieprogramnivå

Faglærermøter:

Studieråd: Hvert gradsgivende studium ved høyskolen skal ha et studieråd. Studierådet består av studieprogramansvarlig, 2-3 sentrale fagpersoner ved studiet og tillitsvalgt student med vara. Formålet med studierådet er å skape en arena for dialog hvor studieprogrammet og læringsmiljøet settes på agendaen. Studierådet er et drøftings- og diskusjonsforum og rådgivende organ for studieprogramleder. Studierådet møtes minimum en gang i semesteret, og utover det settes møtene etter behov. Studierådet har ansvaret for gjennomføringen av det årlige bransjerådet.

7.3 Kvalitetsarbeid på studieporteføljenivå (instituttnivå)

Høyskolen Kristiania skal tilby en studieportefølje med høy kvalitet på de ulike vitenskapsområder. Sammenhengen mellom utdanning og forskning og mellom undervisning og forskning skal vektlegges. Høyskolens samfunnsoppdrag er å tilby studier og kurs på ulike utdanningsnivåer som er tilpasset mennesker med forskjellige kvalifikasjoner, evner og muligheter. Høyskolen skal utdanne kandidater som skal tilføre samfunnet kompetanse, til både offentlig og privat sektor. Høyskolen skal bidra med forskningsbasert kunnskap, kompetanse og praksisrettet læring som skal danne grunnlag for innovasjon og verdiskapning.

7.3.1 Kvalitetsrapport fra instituttet

Ansvar: Instituttleder

Tidspunkt
: Rapporteringsperiode på tre uker i april.

Frekvens
: Årlig

Form
: Kvalitetssjef og analytiker planlegger gjennomføringen og klargjør både det kvantitative og kvalitative datagrunnlaget. Instituttlederne inviteres til å delta på workshop sammen med studieprogramlederne. Instituttledernes rapporteringsarbeid igangsettes når studieprogramlederne er ferdige med sin rapportering ettersom instituttlederne bygger på den. Rapporteringen skjer i en egen rapporteringsmodul i Kristianialosen. Instituttleder har tilgang til vurderingene av hver indikator fra studieprogramlederne på sitt institutt direkte i rapporteringsskjemaet. Annet dokumentasjons-grunnlag som studentdata i dashbord, studentundersøkelser, ansattdata, forskningsdata samt interne og eksterne rapporter legges også til grunn for rapporteringen.

Innhold
: Instituttlederne rapporterer på alle de åtte kvalitetsområdene, og følger samme prinsipper som på studieprogramnivå med tanke på bruken av måltall og soner. Indikatorene er sammensatt av nasjonale styringsparametere, forskriftsfestede krav og egendefinerte målepunkter for kvalitetsarbeidet.

Dokumentasjon
: Rapportene lagres direkte i Kristianialosen og er tilgjengelig for alle ansatte i organisasjonen. I Kristianialosen finner man også rapportene til studieprogramlederne i tillegg til flere dashbord med relevant grunnlagsdokumentasjon. Ansatte kan med en slik åpenhet og tilgjengelighet se vurderingene som er gjort på ulike nivåer samtidig som de kan holde det opp mot dokumentasjonen som ligger til grunn for vurderingene.




7.3.2 Handlingsplaner for instituttene, nettstudier og studieadministrasjonen

Ansvar: Instituttledere, avdelingsleder nettstudier og studiesjef

Tidspunkt
: Gjennomføres i april/mai.

Frekvens
: Årlig som en del av rapporteringsarbeidet.

Form
: Høyskolens kvalitetsrapport og handlingsplan henger nøye sammen, men er definert som to hovedelementer i kvalitetssikringssystemet for å fremheve rollen til oppfølgings- og forbedringsarbeidet i systemet. Analyser og vurderinger som fremkommer i kvalitetsrapporten danner grunnlaget for tiltakene i handlingsplanen. Avdelings- og instituttvise handlingsplaner ligger derfor som en oppsummering til slutt i kvalitetsrapporten.

Innhold
: Handlingsplanene skal sikre et oversiktlig og målrettet arbeid med vedtatte tiltak og forbedringspunkter. Tiltakene vil ha ulik karakter. Noen er mindre utbedringer som kan gjennomføres innen en kort tidsfrist. Andre tiltak er mer krevende, og det kan være nødvendig med en lenger prosess eller etablering av et eget prosjekt. Uavhengig av tiltakenes karakter vil handlingsplanen sammen med kvalitetsrapporten være et viktig styringsverktøy, og skal bidra til å sikre ønsket fremdrift samtidig og en god forankring i ledelsen og organisasjonen for øvrig.

Dokumentasjon
: Handlingsplanene publiseres sammen med den årlige kvalitetsrapporten, men er selvstendige og dynamisk dokumenter som brukes aktivt i forbedrings- og oppfølgingsarbeidet.

7.3.3 Periodisk studieporteføljeevaluering

Ansvar: Instituttleder

Tidspunkt
: Gjennomføres i april/mai.

Frekvens
: Hvert tredje år.

Form
: Med grunnlag i den periodiske programevalueringen og innstillingen fra studieprogram-ansvarlig gjennomgår instituttledelsen studieporteføljen som helhet. I forkant av vurderingene skal faglig ledergruppe (FL) ha vurdert de periodiske evalueringene innen et gitt fagområde, slik at instituttleder kan ta med vurderingene på et overordnet nivå inn vurderingen av studieporteføljen på sitt institutt. Vurderingen er spesielt innrettet mot utfordringer ved enkelte studieprogram og systematiske utfordringer på tvers av studieprogram, og behovet for endringer som det eventuelt medfører. Faglig studieleder gir en kort presentasjon av status for sitt studieprogram og fremtidige planer med eventuelle tiltak.

Innhold
: Rapporten og innstillingen fra studieprogramansvarlig er sentral i vurderingsarbeidet.
I tillegg er rapport fra både programråd og bransjeråd sentral. Dokumentasjonen som legges til grunn skal dekke tilbakemeldinger fra arbeids- eller samfunnsliv, studenter og eksterne sakkyndige.

Dokumentasjon
: Diskusjon, innspill og beslutninger dokumenteres i et møtereferat hvor status for hvert studieprogram beskrives og behov for endringer fremkommer. Møtereferatet inngår i utdanningsutvalgets grunnlagsdokumentasjon ved deres behandling av de periodiske programevalueringene.

7.3.4 Møteforum på institusjonsnivå

Instituttledermøter:

7.4 Kvalitetsarbeid på fagområdenivå (institusjonsnivå)

7.4.1 Høyskolens kvalitetsrapport

Ansvar: Kvalitetssjef i samarbeid med rektoratet

Tidspunkt
: April/mai

Frekvens
: Årlig

Form
: Kvalitetssjef koordinerer arbeidet med høyskolens kvalitetsrapport. Rektoratet er viktige bidragsytere og benytter kvalitetsrapportene fra instituttlederne som grunnlag for sine vurderinger. Et utkast til kvalitetsrapporten behandles av høyskoleledelsen som gir sine tilbakemeldinger. Eventuelle justeringer gjøres før kvalitetsrapporten med tilhørende handlingsplaner oversendes styret for godkjenning.
Innhold
: Rapporten skal inneholde gode analyser og vurderinger innen hvert kvalitetsområde, med konkrete handlingspunkter for oppfølging. Status for både stedsbaserte, nettbaserte og samlings-baserte (hybrid) studier skal fremkomme i vurderingene som gjøres. Kvalitetsrapporten vil med sine vurderinger og handlingspunkter være et viktig dokument i det videre kvalitetsarbeidet både på institutt- og institusjonsnivå. Oppfølgingsarbeidet skal ha en tydelig ledelsesforankring og vil involvere både ansatte og studenter.

Dokumentasjon
: Kvalitetsrapporten gjøres tilgjengelig på Kristianialosen og høyskolens nettside.


7.4.2 Periodisk fagområdeevaluering

Ansvar: Rektoratet

Tidspunkt
: Oktober/ november

Frekvens
: Hvert tredje år.

Form
: Periodisk evaluering av et fagområde gjennomføres av et evalueringspanel bestående av interne og eksterne fagpersoner, bransjepersoner og studenter. Panelet mottar relevant grunnlagsdokumentasjon og punkter som skal vurderes i forkant av samlingen/møtet. Rektoratet står i samarbeid med avdeling for strategi og lederstøtte ansvarlig for gjennomføringen.

Innhold
: Dokumentasjonsgrunnlag er rapport fra studieprogramleder, programråd, bransjeråd og møtereferat fra instituttets evaluering av studieporteføljen. I tillegg kan spesifikke data fra ulike dashbord fremlegges. Dashbordene inkluderer studentdata, studentevalueringer og emneansvarliges selvevalueringer. Den periodiske evalueringen utgjør et sentralt punkt i arbeidet med utviklingen av fagområdene og er en viktig del av koblingen mellom høyskolens strategi og det systematiske kvalitetsarbeidet.

Dokumentasjon
: Det utarbeides en rapport med evalueringspanelets vurderinger og anbefalinger. Rapporten benyttes i høyskolens strategiarbeid og den samlede porteføljestyringen.


7.4.3 Høyskolens virksomhetsplan

Tekst må legges inn.

7.4.4 Styrevedtak om studieportefølje og planlagt studentopptak

Tekst må legges inn.

7.4.5 Møteforum på institusjonsnivå

Høyskoleledelsen:

Faglig ledergruppe:

Administrativ ledergruppe:

Dialogmøter mellom ledelsen og studentunionen:

7.5 Kvalitetsarbeid knyttet til administrative tjenester

Kvalitetsarbeidet i den administrative styringslinjen er viktig for flere av høyskolens definerte kvalitetsområder, fra overordnede rammer til det studienære kvalitetsarbeidet.

Det utarbeides årlig en årsrapport fra følgende administrative enheter:

  • Opptak
  • Eksamen
  • Ressursplanlegging
  • Servicesenteret
  • Avdeling for studentoppfølging
    • Studentmottak
    • Studieprogresjonsarbeid
    • Bacheloroppgaven og valgemner
    • Studenttillitsutvalget og klasserapporter
    • Kristianske verktøykassen – en bedre studiehverdag
    • Tilrettegging for studenter med særskilte behov
    • Sosialrådgiver – veiledning og coaching
  • Biblioteket: Lærings- og ressurssenteret (faglig styringslinje)
  • Internasjonalt kontor (faglig styringslinje)
  • Karrieresenteret (faglig styringslinje)

De årlige rapportene er sentrale i det systematiske kvalitetsarbeidet. Rapportene leveres i løpet av februar og mars som en del av den samlede kvalitetsrapporteringen. Rapportene følges opp på ulike ledernivåer i den administrative styringslinjen og det utarbeides handlingsplaner med konkrete tiltak og forbedringspunkter. Rapporteringen sees i sammenheng med rapporterings- og oppfølgings-arbeidet i den faglige styringslinje og sikrer dermed en viktig kobling mellom administrasjon og fag slik at man i et studentperspektiv får en god helhet i vurderingene knyttet til det studienære kvalitetsarbeidet.

Utover dette har hver enhet utarbeidet prosesser og rutinebeskrivelser som definerer roller, ansvar, og grensesnitt for arbeidsoppgavene knyttet til deres ansvarsområde. Prosessene eies av enhetene hvor utvalgte prosesseiere har et ansvar for at deres prosesser oppdateres og revideres jevnlig.

7.6 Studentenes rolle i kvalitetsarbeidet

Studentene har en sentral rolle i arbeidet med å skape og videreutvikle kvaliteten innen flere av kvalitetsområdene. For å sikre et studietilbud av høy kvalitet er ledelsen, administrasjon og fagstab avhengig av kontinuerlige tilbakemeldinger fra studentene. Tilbakemeldingene må angå selve innholdet i studiene, måten undervisningen gjennomføres på, samt de fysiske og sosiale rammene rundt studiene. Studentenes tilbakemeldinger sikres gjennom både formative og summative studentevalueringer. Det er viktig at studentene engasjeres både i de jevnlige revisjonene av de ulike studentundersøkelsene, og bidrar med sine synspunkter både på form og innhold. I tillegg skal studentene få gode tilbakemeldinger og oppsummeringer fra de undersøkelser som gjennomføres. Dette er viktig for å sikre at vi har gode og målrettede studentundersøkelser, men også for å skape et engasjement blant studentene som gir en positiv effekt på både svarprosent og bruk av resultatene.

I tillegg er det viktig med en sterk studentinvolvering for å sikre at studentene har en tydelig stemme i arbeidet med utvikling og kvalitetssikring på institutt- og institusjonsnivå. Dette sikres gjennom god studentrepresentasjon, en aktiv studentorganisasjon, instituttvise tillitsutvalg (TU), nevnte student-evalueringer og «si din mening» – en funksjon for tilbakemelding som hver enkelt student kan benytte.

Studieråd?

Rapporteringsstrukturen genererer og gjør tilgjengelig mye grunndata som også er interessant for studentene. Relevant informasjon fra analysekuben har studentene tilgang til gjennom en egen studentportal. I tillegg skal utvalgt grunndata gjennomgås av faglig studieleder, administrativ studieleder og tillitsvalgt student som en del av rapporteringsarbeidet. Studentene har også
tilgang til Kvalitetslosen med definerte prosesser og prosedyrer.

Studentdemokratiet – en ressurs i kvalitetsarbeidet
Et levende studentmiljø og et godt studentdemokrati er en svært viktig ressurs i kvalitetsarbeidet ved Høyskolen Kristiania. Studentunionen ved Høyskolen Kristiania (SHK) er studentenes student-forening og omfatter både høyskole- og fagskolestudentene. SHK består av åtte utvalg, en økonomiavdeling, markedsavdeling, kontrollkomite og et hovedstyre. Formålet med SHK er å fremme studentenes interesser overfor stiftelsen, det offentlige, næringslivet og samfunnet, samt skape tverrfaglige relasjoner og nettverk.

Studentunionen ved Høyskolen Kristiania har som misjon å:

– Fremme et inkluderende og sosialt studentmiljø

– Gjøre studentene mer attraktive for næringslivet

– Arbeide for å oppnå økt studentpolitisk innflytelse

– Være synlige og tilgjengelige for medlemmer og eksterne aktører

8.0 Opplæring og oppfølging av ansatte

Arbeidet med opplæring og oppfølging av de ansatte er viktig for å sikre et godt og systematisk kvalitetsarbeid over tid. Kontinuitet i kvalitetsarbeidet bidrar til en sterk kvalitetskultur som igjen gjør at organisasjonen står godt rustet med tanke på å sikre god utdanningskvalitet gjennom utvikling, vekst og tilpasninger som kreves for å oppnå høyskolens strategiske ambisjoner.

Introduksjonsprogram

Som en del av høyskolens etablerte introduksjonsprogram presenteres også kvalitetssystemet med de verktøy og systemer som benyttes, og videre prinsippene og rammene for det systematiske kvalitetsarbeidet. Høyskoleledelsen har ansvar for at det tilbys introduksjonsprogram og øvrige kompetansehevingstiltak for ulike grupper av ansatte. Ledelsen på institutt- og avdelingsnivå har ansvar for at nytilsatte gjennomfører introduksjonsprogram og gis muligheter til kompetanseheving.

Work-shops og seminarer
Som en del av rapporteringsprosessen gjennomføres det årlig work-shops for å sikre at alle som skal rapportere får en god inngang til rapporteringen, samtidig som man deler erfaringer og refleksjoner. Seminarer og dialogmøter i regi av avdeling for strategi og lederstøtte og enheten for pedagogisk utvikling gjennomføres med jevne mellomrom med de ulike instituttene. Hovedfokus ligger da på bruken av viktige verktøy og systemer i kvalitetsarbeidet, samt hvordan den opplevede nytteverdien er i organisasjonen og hva som kan gjøres for å optimalisere både systemer og innhold. Det bidrar til et nødvendig eierskap til det systematiske kvalitetsarbeidet og er med på å skape en god kvalitetskultur.

Årlig møte med prosesseierne
Prosesseierne skal sikre at prosessene de har ansvaret for til enhver tid er oppdaterte, og at de jevnlig revideres i den avdelingen eller enheten de tilhører. Kvalitetssjef gjennomfører årlig et dialogmøte med alle prosesseierne for å diskutere utfordringer og nytteverdi med tanke på utvikling, vedlikehold og bruk av prosessene. Utover dette er det følges prosesseierne opp etter behov for å sikre de har nødvendig kunnskap og at høyskolen har et levende system som utvikler seg med organisasjonen.