Rammekvalitet

KVALITETSINDIKATORER

Ki 2.1: Fagmiljø: Faglige årsverk totalt (inkludert stipendiater), Kvinneandel – faglige årsverk, Andel faglige årsverk i fast stilling, Andel førstestillingskompetente årsverk, Andel professor og dosentårsverk.

Faglige årsverk totalt (inkludert stipendiater): Indikatoren skal gi innsikt i fagmiljøenes størrelse og utvikling over tid. Indikatoren ligger også til grunn for å måle antall studenter per årsverk (Ki 2.7).
Kvinneandel – faglige årsverk: I sektoren er det et tydelig fokus på kjønnsfordelingen både blant faglige ansatte og studenter.  
Ved Høyskolen Kristiania vurderes kjønnsfordelingen for faglige ansatte både på institutt- og institusjonsnivå. Måltall: 50 %
Andel faglige årsverk i fast stilling: Faglige ansatte i fast stilling bidrar til kontinuitet i fagmiljøene, noe som er viktig for den faglige utviklingen og stabiliteten. Dette er viktige krav som stilles til fagmiljøet gjennom studietilsynsforskriften § 2-3hvor det også er fastsatt et minimumskrav til andel fast ansatte for fagmiljøet tilknyttet et studieprogram. Måltall: 95 %
Andel førstestillingskompetente årsverk: Indikatoren er et direkte uttrykk for formelt faglig kompetansenivå blant de faglige tilsatte og regnes derfor for å være en god kvalitetsindikator. Kompetansenivået i fagmiljøet er viktig for den faglige utviklingen og selve undervisningsleveransen. Det er fastsatt minimumskrav i studietilsynsforskriften § 2-3 til kompetansenivået for fagmiljøet tilknyttet et studieprogram. Det er ulike krav til første syklus (bachelornivå)  og andre syklus (mastergradsnivå). Måltall: 50 % 
Andel professor- og dosentårsverk: Kompetansenivået i fagmiljøet er viktig for den faglige utviklingen og selve undervisningsleveransen. Det er fastsatt minimumskrav i studietilsynsforskriften § 2-3 til kompetansenivået for fagmiljøet tilknyttet et studieprogram. Det er ulike krav til første syklus (bachelornivå) og andre syklus (mastergradsnivå). Måltall: 10 % 



Ki 2.2: Pedagogisk aktivitet på instituttene: Fagansattes pedagogiske kompetanse, meritteringsordning, forskning på egen utdanning.

Fagansattes pedagogiske kompetanse: I sektoren er det et tydelig fokus på fagansattes pedagogiske kompetanse i arbeidet med å styrke undervisningskompetansen.
Meritteringsordning og forskning på egen utdanning: Regjeringen skriver følgende i stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning: «Det å gi god utdanning skal gi anerkjennelse og styrke karrieren for de faglig ansatte. Universiteter og høyskoler må utvikle systemer som bidrar til at gode undervisere blir verdsatt. Utdanningsfaglig kompetanse og undervisningserfaring skal i større grad vektlegges ved ansettelse og opprykk (…) Utdanningsvirksomheten og undervisningsjobben må være en like naturlig del av det kollegiale og akademiske fellesskapet som forskergjerningen, og interessen for å utvikle og forske på egen undervisning må stimuleres (Meld St. 16 [20162017], s. 70)» 



Ki 2.3: Faglig miljø utdanningen gjennomføres i: Antall studenter (heltidsekvivalenter) per faglig årsverk, kompetansenivået i fagmiljøets undervisningsleveranse per studieprogram

Antall studenter (heltidsekvivalenter) per faglig årsverk: Indikatoren er sentral med tanke på diskusjoner knyttet til arbeidet med oppfølging av, og tilbakemelding til, studentene. Valg av arbeids- og undervisningsformer gir også føringer for hvilket nivå dette forholdstallet bør være. Det vil være naturlig med forskjeller mellom ulike studieprogrammer grunnet den faglige innrettingen.
Fagmiljøenes kompetansenivå per studieprogram: Kravene til fagmiljøenes kompetansenivå er forankret i studietilsynsforskriftens § 2-3. De forskriftsfestede kravene må ligge til grunn for vurderingene som gjøres for hvert studieprogram. Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart, være kompetansemessig stabilt over tid og ha en sammensetning som dekker de fag og emner som inngår i studietilbudet. Måltall: Det er ikke fastsatt måltall for denne indikatoren, men kravene til kompetansenivå i studietilsynsforskriften §2-3(4) angir prosentandel i fagmiljøet med førstekompetanse og professorkompetanse.



Ki 2.4: Infrastruktur: Lokaler og utstyr for undervisning og et helhetlig læringsmiljø
De fysiske omgivelsene har stor betydning for læring. Et godt læringsmiljø innebærer praktisk tilrettelegging for, og opplæring i, bruk av andre undervisnings- og vurderingsformer enn kun tradisjonelle forelesninger eller klasseromsundervisning. Endrede lokaler og lærings- og undervisningsformer kan i mange tilfeller gjøre det enklere å legge til rette for FoU-basert utdanning. På denne måten kan lokalene i seg selv være med på å omforme innholdet i utdanningen.



Ki 2.5 Ressurser og læringsmiljø: Fagansattes og studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø
Arbeidet med læringsmiljøet inkludert ressursene og fasilitetene er sentralt, og viktigheten av dette fremkommer tydelig i universitets- og høyskoleloven § 4-3. Læringsmiljøet kan deles inn i fire kategorier: fysisk, psykososialt, digitalt og organisatorisk læringsmiljø. Denne indikatoren tar for seg studentperspektivet.



KUNNSKAPSGRUNNLAG

Oversikt over ansattdata og faglig ressursbruk: Oversikten viser antall ansatte, kvinneandel og kompetansenivå. Instituttene har egne oversikter over faglig ressursbruk.

Studiebarometeret og årlig studentundersøkelse: Studiebarometeret gjennomføres i regi av NOKUT og er rettet mot 2. og 5. års studenter. I tillegg gjennomfører høyskolen selv samme type undersøkelse mot 1. og 3. års studenter som er tilpasset stadiet studentene er på i sin læringsbane.
I alle undersøkelsene stilles det spørsmål om studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø.

Årsrapport fra læringsmiljøutvalget: Årsrapporten beskriver utvalgets arbeid innen det fysiske, psykososiale, digitale og organisatoriske læringsmiljøet.

Selvevaluering fra emneansvarlige: Gjennomføringen av emnet vurderes med tanke på oppnåelse av læringsutbytte, læringsformer og studentenes egeninnsats. Vurderinger knyttet til ressurser og læringsmiljø vil fremkomme i refleksjonene til emneansvarlig.