Programkvalitet

KVALITETSINDIKATORER

Ki 4.1: Vurdering av oppnåelse av definert læringsutbytte på studieprogramnivå
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) inneholder generelle læringsutbyttebeskrivelser. Alle studier skal ha fagspesifikke læringsutbyttebeskrivelser med utgangspunkt i NKR. Læringsutbyttebeskrivelsen skal gi et grunnlag for å kommunisere om kandidatenes kompetanse både internt på institusjonen, til læresteder i inn- og utland, og til arbeids- og samfunnslivet. Læringsutbyttet må være beskrevet konkret nok til at studentene og arbeidslivet kan bruke det til å kommunisere om kompetanse. Alle kandidater som har fullført den samme utdanningen, skal som et minimum ha oppnådd det samme læringsutbyttet.

Ki 4.2: Vurdering av navn, emne- og pensumrelevans opp mot læringsutbytte
Læringsutbyttet for studiet oppnås gjennom emnene. Studiets innhold og oppbygging skal vise hvordan alle emnene i studiet, sammen med progresjonen fra semester til semester, fører frem til læringsutbyttet for studiet. Det er vanlig at det også utarbeides læringsutbyttebeskrivelser på emnenivå. Hvert enkelt emne vil bidra til å oppnå deler av studiets læringsutbytte. Gjennom noen emner kan studentene for eksempel oppnå kunnskap om ulike tema, mens gjennom andre oppnår de ferdigheter og generell kompetanse.

Studiet skal ha et navn som er dekkende for de sentrale delene/den sentrale delen av studiets faglige innhold og som angir studiets nivå. Studenter, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig skal, gjennom navnet, få en god forståelse av studiets innhold. På samme måte er det også viktig at emnenavn gjenspeiler det faglige innholdet og kommuniserer godt med interessentene nevnt ovenfor.

Ki 4.3: Vurdering av arbeids-/undervisnings- og vurderingsformer opp mot læringsutbytte
Studiets undervisnings- og læringsformer kan omfatte alt fra lærerstyrt undervisning og studentstyrte gruppearbeid til selvstudium og ulike former for praksis. Undervisnings- og læringsformene skal være lagt opp slik at studentene oppnår det læringsutbyttet som er beskrevet for studiet.

Studiets vurderingsformer kan omfatte både underveis- og sluttvurderinger av studentenes oppnådde læringsutbytte. Eksempler på dette kan være skriftlig eksamen, praktiske oppgaver, presentasjoner, mappeinnleveringer og så videre. Vurderingsformene skal være egnet til å måle om studenten har oppnådd læringsutbyttet.

Det skal også tilrettelegges for at studentene kan ta en aktiv rolle i læringsprosessen og bedømmelsen av studentene skal gjenspeile denne tilnærmingen. Fagmiljøet må selv velge tiltak for å sikre at studentene kan ta en aktiv rolle i læringsprosessen som passer for det aktuelle studietilbudet. Hvilken måte fagmiljøet legger til rette for at studentene kan ta en aktiv rolle, vil avhenge av studietilbudets profil. Dette henger også sammen med å sikre og ivareta et godt læringsmiljø for studentene.

Ki 4.4: Vurdering av studentenes læringsbane i studieprogrammet
NOKUT kaller hele studentens liv på et lærested, fra opptak til mottatt vitnemål, for studentens læringsbane. Med dette begrepet rettes fokuset mot studentens læring i et faglig og sosialt fellesskap. I løpet av et studium blir studentene aktive deltagere i et inkluderende fagmiljø, og tilegner seg kunnskap i samspill med fagansatte, støttetjenester, arbeidslivet, fag- og yrkes-organisasjoner, og samfunnet for øvrig. Gode læringsbaner kjennetegnes av at studentene har bevissthet rundt egen læring, og utvikler en sunn læringsstrategi.

En helt sentral forutsetning for gode læringsbaner, er at studentene er motiverte og dedikerte, og at de legger tilstrekkelig arbeidsinnsats inn i studiet. Gode undervisere motiverer studentene, og stiller krav og forventninger til arbeidsinnsats. Studentenes innsats møtes med en god kultur for tilbakemeldinger og individuell oppfølging fra de faglig ansatte.

Ki 4.5 a): Vurdering av internasjonaliseringsaktiviteter
Kravet i studietilsynsforskriften (§ 2-2(7))innebærer at studietilbudet settes i en internasjonal kontekst og at studentene på denne måten eksponeres for et mangfold av perspektiver. Studenter på ulikt nivå i studiene vil erfare den internasjonale dimensjonen forskjellig, den vil også variere fra fagområde til fagområde. Fagenes internasjonale dimensjoner må tydelig fremkomme, og det åpnes for at dette kan skje på ulike måter. Ordninger for internasjonalisering er de tiltakene som kan utledes fra høyskolens strategi og handlingsplan for å realisere sine internasjonale ambisjoner. I dette tilfellet er studietilbudet sentrum for internasjonalisering og ordningene kan omfatte en rekke aktiviteter slik som bruk av internasjonal litteratur, internasjonale gjesteforelesere, utenlandske studenter på innveksling eller studenters deltakelse på internasjonale konferanser eller workshops.

Ki 4.5 b): Vurdering av utveksling
Kravet om å tilby studentutveksling gjelder for alle gradsgivende studietilbud (høgskolekandidat, bachelor). Kravet gjelder ikke for kortere studier. I de tilfellene der flere korte studietilbud kan settes sammen til et gradsstudium, gjelder kravet til at det skal finnes utvekslingsavtaler som er faglig relevante for studietilbudet som helhet. Utveksling må skje i løpet av ordinær studietid, og det må legges til rette for at utveksling kan innpasses i studiet. Dette handler om å legge opp studentutvekslingen slik at det blir forutsigbart for studentene. Selv om avtalene ikke må være på studietilbudsnivå, er det et krav at studietilbudets fagmiljø sikrer at den enkelte students utveksling er faglig relevant.

KUNNSKAPSGRUNNLAG

Dashbord for resultatkvalitet (bachelor og master): Studentdata som blant annet viser karaktersnitt, karakterfordeling, stryk, studiepoengsproduksjon, frafall og gjennomstrømning og vitnemåls-produksjon. Datagrunnlaget kan filtreres på studiesteder, årskull og kjønn, og det kan drilles fra institusjonsnivå ned til individnivå. Kan gi indikasjoner av effekten av endringer i eksempelvis arbeids- og undervisningsformer.

Rapport fra programråd (hvert 3. år): Programråd er en ekstern faglig evaluering av kravene til et studieprogram slik de fremkommer i studiekvalitetsforskriftens § 2-2. I tillegg gir den faglige vurderingen innspill til studiets faglige innhold og organisering/struktur både med tanke på nåværende status og fremtidig utvikling.

Rapport fra bransjeråd: Bransjeråd gjennomføres hvert år, men hvert tredje år i samme syklus som programråd gjennomgår bransjerådet studieplan og emnebeskrivelser med fokus på læringsutbytte, arbeids-, undervisnings-, lærings- og vurderingsformer for å vurdere studiets arbeidslivsrelevans. De andre årene står man fritt til å fokusere på eksempelvis utviklingstrekk i relevante bransjer eller andre fagspesifikke eller endringsrelaterte temaer. Samlingene kan da gjennomføres som seminar eller workshop hvis det er hensiktsmessig.

Selvevaluering fra emneansvarlige: Gjennomføringen av emnet vurderes med tanke på oppnåelse av læringsutbytte, læringsformer og studentenes egeninnsats.

Ekstern sensorrapport: Ekstern sensor skal som en del av sitt sensurarbeid utarbeide en rapport med vurdering av eksamensform, eksamensoppgave vs. definert læringsutbytte og studentenes faglige nivå.

Oversikt over studentutveksling: Internasjonalt kontor utarbeider årlig en oversikt over gjeldende utvekslingsavtaler og den faktiske studentutvekslingen ved hvert studieprogram.